Muligheter med hylleplater

Anvendeligheten ligger i at de finnes i en rekke ulike størrelser, alt fra 80 x 12 cm. og opp til 240 x 60 cm. De fleste er 18 mm. tykke, men de finnes også i 15 og 27 mm. tykkelse. Ubehandlede hylleplater er laget av furustaver som er limt sammen og de kan overflatebehandles på akkurat samme måte som annet treverk.

Hyller, skap og bokser

Den mest grunnleggende bruken av platene er å lage enkle hyller. Da bruker du platene sammen med hylleknekter som festes på veggen og skrur deretter platene til knektene. Det finnes ulike typer hylleknekter, alt fra helt enkle typer i stål til mer forseggjorte konsoller av både tre og stål.

Hvilke du bruker avhenger både av din egen smak og hvor i huset de skal monteres. I en bod eller i kjelleren holder kanskje med de enkleste variantene, mens de mer forseggjorte sannsynligvis passer bedre i et oppholdsrom.

Vil du bygge noe mer avansert, for eksempel en bokhylle, kan du også bruke hylleplater til det. Fordelen med hylleplater kontra store plater av kryssfiner eller MDF, er nettopp at de finnes i så mange ulike størrelser. Det betyr at du med stor sannsynlighet kan bruke platene uten å måtte kappe dem i bredden. Dermed unngår du en utfordring mange ikke har det riktige verktøyet for å løse – nemlig å kappe lange plater helt snorrett.

Du kan dessuten lage oppbevaringsbokser eller kasser. Finn plater i ønsket bredde, kapp dem i riktig lengde og fest dem sammen i hjørnene. Så lager du et lokk som festes med hengsler. Verre er det faktisk ikke.

Eller hva med en sittebenk under vinduet? Det egentlig ingen grenser for hva du kan bruke platene til, så her er det bare å la kreativiteten blomstre.

Lag dine egne utforinger

Når du skal fore ut dører og vinduer kan du spare mye penger på å lage utforinger av hylleplater. Ofte kan du lage utforinger til en hel dør av én eneste plate, og du får dem i nøyaktig riktig bredde. Hylleplatene mangler imidlertid fjæren som finnes på ferdige utforinger. Den er imidlertid ikke spesielt vanskelig å lage dersom du har en sirkelsag, bordsag eller overfres.

Fjæren som skal inn i foringssporet på døren eller vinduet skal være 9 mm. tykk. Bruker du sirkelsag stiller du sagedybden til 9 mm. og sager et snitt langs hele platen ca. 1 cm. inn fra kanten. Etter hvert snitt flytter du sagen litt og sager nye snitt helt til du kommer til kanten.

Dette kan du også gjøre med en bordsag. Still sagedybden til 9 mm. og sideanlegget til 1 cm. Kjør platen gjennom sagen. Deretter flytter du sideanlegget 1-2 mm. lenger inn for hvert snitt helt til du kommer til kanten.

Så kan du enkelt brekke bort alt oppstikkende treverk og bruke stemjern og høvel til å glatte ut overflaten på fjæren slik at den passer inn i utforingssporet.

Har du en overfres kan du gjøre det på samme måte, men det kan være lurt å fjerne halvparten av dybden om gangen. Altså stiller du fresen til 4-5 mm. og freser bort hele bredden av fjæren. Deretter stiller du den til 9 mm. og freser over på nytt. Da jobber maskinen lettere og du får et bedre sluttresultat.

Å lage utforinger på denne måten passer til alle typer prosjekter der du skal fore ut et vindu eller en dør, men er spesielt godt egnet i eldre hus med ukurante veggtykkelser og skjeve vegger.